turgĕo — Lewis & Short
turgĕo, rsi, gēre, v. n.cf. Gr. sparga/w, to swell; sfriga/w, to be full; perh. Sanscr. root ūrgā, succulence; Gr. o)rga/w, to swell, etc.,
si lienes turgent,Cato, R. R. 157, 7: Cyclopis venter turserat alte, Enn. ap. Prisc. p. 870 P. (Ann. v. 326 Vahl.):
ora (ab ictu),Ov. F. 3, 757:
lumina gemitu,Prop. 1, 21, 3:
mammae,Plin. 20, 13, 51, § 141:
rana,Prop. 3, 6 (4, 5), 27:
laeto in palmite gemmae,Verg. E. 7, 48:
frumenta,id. G. 1, 315:
herba,Ov. M. 15, 203:
caules,Plin. 12, 17, 37, § 73:
uva mero,Mart. 13, 68, 2:
sacculus pleno ore,Juv. 14, 138.—
turgent mendacia nimiis monstris,i. e. are full, Claud. in Eutr. 1, 350:
(uxor) turget mihi,i. e. is swelling with anger, is enraged, Plaut. Cas. 2, 5, 17; so id. Most. 3, 2, 10.—
oratio, quae turget et inflata est,Auct. Her. 4, 10, 45:
professus grandia turget,Hor. A. P. 27.