sībĭlo — Lewis & Short
sībĭlo (collat. form sīfĭlo, āre, v. n. and
Non. 531, 2),imitationis hoc modo, ut majores rudere et vagire et mugire et murmurare et sibilare appellaverunt,Auct. Her. 4, 31, 42: (serpens) sibilat ore, * Verg. A. 11, 754;
so of a serpent,Prop. 4 (5), 7, 54. Ov M. 4, 588.—Of gossips: contemplent, conspiciant omnes, nutent, nictent, sibilent, * Plaut. Merc. 2, 3, 72.—Of things:
illud (ferrum igne rubens) Stridet et in trepidā submersum sibilat undā,Ov. M. 12, 279:
stridor rudentum sibilat,whistles, Sil. 17, 258; cf.
aura,Luc. 2, 698:
tempestas,Quint. Decl. 12, 16:
horrendo fragore sibilantibus armis,Amm. 31, 12, 12.—
at mihi plaudo Ipse domi,Hor. S. 1, 1, 66.