1. rĕ-mŏra — Lewis & Short
rĕ-mŏra, ae, f.,
I delay, hinderance, passive resistance (ante- and post-class.):
quae Remoram faciunt rei privatae et publicae,Plaut. Trin. 1, 1, 16; cf. Lucil. ap. Paul. ex Fest. p. 276, 8 Müll.:
remora si sit,if I delay, Plaut. Poen. 4, 2, 106:
remorā ausus miserabiles casus levare multorum,Amm. 14, 5, 8 (but in Cels. 7, 15, the correct read. is mora).