per-brĕvis — Lewis & Short
per-brĕvis, e, adj.,
I very short, very brief or concise:
orator perornatus et perbrevis,Cic. Brut. 43, 158:
perbrevi tempore,Cic. Verr. 2, 3, 9, § 22.—Separate:
altera pars per mihi brevis videtur,id. Clu. 1, 2.—In abl.:
perbrevi, adverbially,in a very short time, Cic. Fam. 6, 12, 3.—Adv.: perbrĕ-vĭter, very briefly, very concisely:
quid sentiam, perbreviter exponam,Cic. de Or. 2, 58, 235 al.