rĕvĕrentĭa — Lewis & Short
rĕvĕrentĭa, ae, f.revereor,
adhibenda est quaedam reverentia adversus homines, et optimi cujusque et reliquorum: nam neglegere, quid de se quisque sentiat, non solum arrogantis est, sed omnino dissoluti,Cic. Off. 1, 28, 99:
personae,Quint. 9, 2, 76:
judicum,id. 11, 1, 29:
senatus,Plin. Pan. 69, 4:
nulla superiorum,Tac. Or. 40:
sacramenti,id. H. 1, 12:
imperii,id. ib. 1, 55; id. G. 29:
legum,Juv. 14, 177:
famae,Ov. M. 9, 555:
quorum reverentia movit Saepe deos,id. ib. 2, 510:
veri,id. H. 5, 11:
recti et aequi,Mart. 11, 5, 1:
nulla poscendi, dandi,shyness, shame, Prop. 3, 13 (4, 12), 13:
discendi,fear, Col. 11, 1, 10:
ut cuique personae debetur reverentia,Quint. 11, 1, 66; cf. id. 6, 1, 50:
maxima debetur puero reverentia,Juv. 14, 47;
judex tacitus reverentiam postulat,Quint. 4, 1, 55:
mihi reverentiā ut aequali habebatur,Plin. Ep. 4, 17, 6:
quam illa reverentiam marito suo praestitit,id. ib. 8, 5, 1:
mihi reverentiam praestat,id. ib. 10, 26 (11), 1.— Pass., deference, regard, etc.: ego reverentiae vestrae sic semper inserviam (for vestri), the deference or veneration due to you, your dignity, Plin. Pan. 95 fin.—Reverentia, as a deity, the mother of Majestas by Honor, Ov. F. 5, 23.