aegrōto — Lewis & Short
aegrōto, āvi, ātum, 1, v. n.aegrotus,
vehementer diuque,Cic. Clu. 62:
gravissime aegrotans,id. Fin. 2, 13:
graviter,id. Tusc. 1, 35:
leviter,id. Off. 1, 24:
periculose,id. Att. 8, 2:
aegrotavit usque ad mortem,Vulg. Isa. 38, 1:
aegrotare timenti,Hor. Ep. 1, 7, 4:
morbo,id. S. 1, 6, 30:
aegrotare coepit,Vulg. 2 Reg. 13, 6:
quia armentum aegrotet in agris,Hor. Ep. 1, 8, 6.—Of plants:
(vites) aegrotant,Plin. 17, 24, 37, § 226:
aegrotant poma ipsa per se sine arbore,id. 17, 24, 37, § 228.—
ea res, ex qua animus aegrotat,Cic. Tusc. 4, 37, 79:
aegrotare animi vitio,Hor. S. 2, 3, 307.—
in te aegrotant artes,Plaut. Trin. 1, 2, 34; 1, 1, 8: languent officia, atque aegrotat fama vacillans, duties are neglected, reputation sickens and staggers, * Lucr. 4, 1124.